En blogg om de små og store gleder i hverdagen.
Min nye blogg:
Så takk alle lesere og venner! Håper dere vil følge den nye bloggen. Jeg skal ikke love at jeg blir borte for alltid, men i alle fall for nå.
Takk for det gamle, jeg ønsker dere alle alt godt i 2012.
Nå er tiden for kalde rumper! Men fortvil ikke, det finnes hjelp å få.
Nå har jeg endelig gjort ferdig 3 sitteunderlag. Denne gangen i dobbel ullfilt med fleece mellom. Det er spennende å se hvordan motivet blir til etter hvert som jeg finner på og syr. Ingen oppskrift klar her i gården, nei. Veien blir til mens man går =)
Tittel på sitteunderlagene er
"Hvem er du?"
"Kongen på haugen" og
"Ugler i skogen"
Her kan du se:
Litt dårlig mobilbildekvalitet, men de er altså lilla. Baksiden er grå, og fleecen i midten er mosegrønn.
Disse tror jeg vi beholder selv, vi har jo fått oss hage! Da trenger man noe varmt til rumpene =)
Men det kommer garantert flere i eplabutikken. Det er bare to barnestørrelser igjen her og her, voksenstørrelse er utsolgt. DET er deilig å si! UUUTSOOOLGT =) =) =)
Det er forresten lov til å komme med forslag til tema på sitteunderlag. Du trenger ikke kjøpe det etterpå ;-)
Det er fantastisk gøy å sy lappetepper! Det begynte med lappeputer.
Så et teppe til venninnen <3
Så et teppe til knotten, som han har i sengen og sover med hver natt =) Ugleteppe.
Og nå har det ballet på seg. Mannen fikk til jul, reinsdyrteppe.
Og jeg har laget to små jentetepper også. Blomsterfetepper.
Fuchsia-feen:
Heliotropium-feen:
Begge disse ble kjøpt, og lå under juletreet i år =) Og det kommer flere! Følge med på eplabutikken
Og nå skal jeg også få. Har kjøpt inn stoff, så det er bare til å sette i gang. Må mobilisere krefter først. Det skal syes nye puter også. Gleeeder meg! Nye puter i nytt hus.
Fortsatt god jul til alle!
Dersom noen lurer på om jeg lurer dere sånn rett før jul, så gjør jeg ikke det, altså. Jeg la ut 5 x 4 magneter for salg på eplabutikken, men de er alle kjøpt! Fortvil ikke. De skal nemlig b¨rukes som premie! Alt du trenger å gjøre er å delta i WT Litteraturfestivalen sin diktkonkurranse.
Oppgaven er å skrive et dikt på 5 linjer. Dette er det eneste kriteriet. Har du en liten poet i magen, så har du sjansen nå! Det trekkes en vinner hver 1. i måned. Første trekning er 1. desember. Prøv, da vel, så kanskje du får en premie i posten av disse karene her:
Her en dag kjøpte jeg Ben & Jerrys iskrem. I følge knotten er den kjempegod.
Knotten: Å, mmmmm! Den er bare så god!
Jeg: Var den god?
Knotten: Nei, mamma, den ER god, HELE TIDEN.
Jeg: Ja, det er jo sant.
Dette minnet meg på noe jeg leste her om dagen. At kun i Norge snakker man om alt i fortid. Når man spiser noe godt: dette VAR godt. Når man ser noe fint: denne VAR fin. Hvorfor? HVORFOR? På engelsk sier man , mmm this is good, eller oooo that's beautiful. Hvorfor kan man ikke leve i nåtiden i Norge også, og si at mmmm dette ER godt, eller ååååå denne ER fin.
Det var rart, tenkte jeg. NEI, det ER egentlig rart.
I går var jeg selger på julemesse for første gang. Det var kjekt! Så hyggelige messedamer skal man lete lenge etter. Jeg ble fortalt at det var dårlig oppmøte av kjøpere i år, men det er jo ikke rart, med tanke på temperatur og vær... Jeg var i allefall fornøyd. Jeg fikk solgt en del. Jeg hadde ingen forventninger, kun et åpent sinn. det jeg solgte mest av var kjøleskapsmagnetene mine. De har jeg ikke lagt ut på eplabutikken før i dag. Men nå er de der! Løp og kjøp.
For dem som liker det lyse og søte.
For dem som er glad i familien.
Vintage med snert.
Magnetene er 1 cm i diameter, og skikkelig sterke.
I dag har jeg kjøpt smør. Mye smør. MYE.
Smør pleier ikke å være så viktig. Men etter å ha veiet frem og tilbake i minst 10 år, og laget pro et con liste for margarin contra smør, så har jeg kommet frem til at smør er mer naturlig enn margarin. Og det har ingenting med lavkarbo å gjøre.
Dessuten hørte jeg nettopp fra en sikker kilde at margarin inneholder bensin. Så det.
Men nå har jeg altså lagret smør. Og anledningen er jul. Man trenger smør til julekakene. Farmor brukte alltid margarin, men smør må det være likevel. Saken er denne (for dem som ikke har fått det med seg): lavkarboentusiastene ødelegger julen for alle andre. De spiser opp alt smøret, uten å tenke på andre. Shame on you!
I tillegg kan man jo tuppe kyrne i ræven, for de lager for lite melk. Shame on you, too!
Eller bør man egentlig tuppe butikken? For nå er det ikke bare tomt for smør. Nå rasjoneres ribben. Og det er snart tomt for pinnekjøtt. Hvor skal verden ende?
Så nå har jeg altså vært ute og kjøpt smør. Og snart må jeg hamstre pinnekjøtt. Men ikke ribbe, den kan dere østlendinger bare ha for meg!
Jeg har egentlig min egen teori. Det er FOR MYE ribbe, pinnekjøtt, og kanskje til og med smør. Butikkene er redd for å brenne inne med tonnevis med fettholdige varer. Derfor har de infisert samfunnet med lavkarboidioti for å bli kvitt alt dette dritet. Og det virker.
Moralen er denne: Spis fett til du spyr, lavkarbojunkie! Men ikke ta julesmøret mitt.
Det er litt bloggtørke for tiden, og grunnen er egentlig mangel på tid (for tiden). Men her kommer et lite drypp, så du ikke tørster.
Innkjøp av Ben & Jerrys iskrem gir alltid stormende jubel og glede her i huset. Jeg, pedagogen og samfunnsengasjertheten selv, peker på merket på isen og spør:
meg: vet du hva dette merket betyr?
knotten: ja, at de som laget isen får det de fortjener.
Jaja, noe har i alle fall sunket inn. Det var Fair Trade-merket jeg pekte på. Og svaret er jo riktig, selv om det ble fremlagt noe kontroversielt.
Det er mange slags dilemmaer man møter i hverdagen. Noen større enn andre. En dag jeg var på vinmonopolet oppdaget jeg at de har hatt en dramatisk økning i økologiske viner, og viner merket Fair Trade. HURRA! Dette er jo egentlig ikke et dilemma, men bare vent, dilemmaet kommer. Jeg måtte skryte litt av økningen, og fikk da vite av den hyggelige betjeningen at en hel rekke (de fleste, kanskje?) vingårder driver Fair Trade-virksomhet i ordets rette forstand. Men siden det er snakk om små vingårder har de ikke råd til å bli sertifiserte. Det er tydeligvis en dyr affære å bli sertifisert Fair Trade-vingård slik at man kan merke vinen sin. Økologisk sertifisering, derimot, er jeg ikke helt sikkert på om er like dyrt, kanskje bare mer slitsomt og mindre interessant?
Jeg må innrømme at denne opplysningen om sertifiseringens dyrebare tilstand gjorde meg litt glad. Kanskje mennesker driver bedre handel enn jeg tror? Men jeg har mine tvil. Ta f eks kaffe. Friele kaffe, ekte bergenser som han er. Friele selger økologisk kaffe. Og Fair Trade kaffe. Men hva med all den andre kaffen? Dersom Friele har råd til å bli sertifisert som Fair Trade bedrift og økologisk bedrift, hvorfor er ikke all kaffen deres merket både økologisk OG Fair Trade? Det er ingen vesentlig prisforskjell heller...
For det er ikke samme kaffen, vel å merke. Man må velge, som med vinen. Skal man velge Fair Trade, eller skal man velge økologisk? Og det er her dilemmaet kommer inn. Hva skal man velge?
Velger man Fair Trade kan man være sikker på at menneskene som har sådd, stelt, og sanket kaffebønner og vindruer, fremstilt disse til henholdsvis kaffe og vin, som vi kan kjøpe og nyte, disse arbeiderne har alle fått den lønnen de har rett på. De er ikke underbetalte eller slaver eller andre fæle og urettferdige ting.
Velger man økologisk, kan man være sikker på at disse kaffebønnene og druene har blitt dyrket uten bruk av giftige stoffer. Dette gagner både naturen og deg som skal konsumere kaffen og vinen.
Etter å ha stått og stirret på vinhyllene en stund, bestemte jeg meg for å satse økologisk. Jorden er tross alt viktigere enn menneskene, tenkte jeg. Uten jorden kan ikke mennsker leve uansett, så da spiller det vel ingen rolle om de får rettferdig betalt.
Hva synes du?
Jeg må reklamere litt for en sjarmerende og spennende blogg, nemlig kafé Gummien, som er bloggen til kantinen på Johannes Læringssenter i Stavanger. De legger ut fristende oppskrifter på mat fra alle verdens kanter.
I går prøvde vi linsesuppe Masoor Dal. Med alle sine krydder, ble det en velsmakende suppe. Nam nam. Et meget godt alternativ på en kjøttfri mandag.
Det tok ca 30 minutter å lage suppen. Den krever at man har en del krydder tilgjengelig, og linser. Dette er egentlig en putt-oppi-det-man-har-suppe.
Neste gang vil jeg prøve en gryte. Det er jo lammesesong. Og ris med rosiner i høres godt ut. Som den snopegrisen jeg er, vil jeg helst at alt skal smake søtt.
Bortsett fra suppe går det mest i jul for tiden. Julen er rett tundt hjørnet for oss som skal ha ting klart på lager. Vent og se hvorfor!
33, Os i Hordaland
Jeg er en over gjennomsnittet mat- og hobbyinteresert fotogalning, som søker gleden i hverdagen. Den trivielle lykken som er så lett å overse. Små og store gleder er rundt oss på alle kanter. Bli med meg og ta del i livets øyeblikk som bør nytes mens de er her! Jeg gjør oppmerksom på at det ikke er lov å bruke mine bilder.
